Quantcast
Channel: Turbloggen » teltliv
Viewing all articles
Browse latest Browse all 2

Livet i Bø

0
0

Jeg er altså ferdig med et år som friluftsstudent i Bø i Telemark. Og for et år det har vært.

Kjetil koser seg på Erikstein, det gjorde jeg og!

Grunnen til at jeg nå vil fortelle om dette fantastiske året, er at jeg ikke skal tilbake til neste år. Dagen etter besøket mitt på Snøhetta (se forrige blogginnlegg), fikk jeg en telefon fra min kjære om at vi begge var kommet inn på Arktisk naturguide-studiet som holder til på Svalbard. Dette håper jeg å blogge masse om. Svalbard kommer til å bli et unikt år, med de utroligste friluftsopplevelsene jeg kan tenke meg. Allikevel merker jeg at jeg lengter tilbake til kjære, flotte, fantastiske Bø allerede.

Morgentåka har ikke lettet over Bø en tidlig morgen på Lifjell

Studiet jeg har tatt i Bø heter Friluftsliv-, kultur- og naturveiledning, og legger opp til at ferdigutdannede studenter på sikkert vis skal kunne ta med ulike grupper på tur i forskjellige omgivelser. Vi drar på fjellturer, kanoturer, seilturer, og vinterturer på ski i skogen og i fjellet. Noen turer er sammen med veiledere, og andre er kun med medstudenter. Noen turer har gått fullstendig knirkefritt, mens andre har bydd på større problemer. Jeg har blant annet tilbrakt 4 døgn på isolat i mitt eget telt i snøstorm, grunnet oppkastsyke på høyfjellet. På kanoturer har vi øvd på redning av både mennesker og kanoer i elver med 4-5 grader kaldt vann. Vi har trent på snøskred og førstehjelp, og fått gode og dårlige erfaringer. Vi har mistet et telt i vinden på Dovrefjell, den samme turen hvor en av medstudentene falt og traff en stein med hodet, og måtte sy 9 sting den samme dagen. Jeg har med andre ord lært en hel del i løpet av året.

Kjetil på sitt aller beste – dette er plankekjøring.

Når vi ikke har vært på skolen, eller på turer organisert av skolen, har vi stort sett

For en dag på ski…

klatret. Sent og tidlig har vi sneket oss opp på Erikstein, verdens vakreste klatrefelt, for å kjenne på steinene – dra så hardt man overhodet kan få kroppen til å dra i bare et par sekunder, deretter bruke tid på å heie på venner som forsøker på det samme. Vi oppdager stadig nye steiner, og drømmer oss vekk vårt kjære Erikstein. Annenhver uke hele vinteren møtte vi resten av klatregruppa i Bø for å holde konkurranse, en uformell og morsom samling hvor alle kan delta og motivere hverandre.

Om vinteren var vi på ski. Forelesning fra 8.15-10.00, og ski på beina innen klokka 11.00. Vi var på toppen av Gøysen, en vakker topp som skuer over hele Seljord og Lifjell, innen klokka 13.00. Full fart nedoverbakke og hjem for å få i seg en rask middag. I seng til klokka 21.00, og gjenta neste dag.

Vi har bodd i et bittelite, fredelig hus i skogen, med utedo og det hele. Vi fikk en liten hamster som “velkomstgave” av Kjetils kjære lillebror. Takk. Men det var altså veldig koselig å ha en liten krabat som gledespreder nede i buret sitt. Ellers har vi våknet til fuglekvitter og rennende vann i bekken hver morgen. Huset ligger omtrent 1 km fra Erikstein, klatrefeltet som jeg har forelsket meg dypt i, og ca 8km fra Bø, hvor vi gikk på skole, besøkte venner og handlet mat. Vi syklet til Bø hele sommeren, men fikk heldigvis tak i en liten bil som vi kunne bruke om vinteren, og for å komme oss på tur resten av året.

Heldigvis slapp vi å gå helt hit. Hægefjell i Nissedal

 

 

 

Og vi har vært på tur. Lifjell, fjellområdet som ligger nord for Bø, var det som var lettest tilgjengelig. Men vi har også dratt til Seljord og Gøysen, Røldal, Haukeli og Rjukan, kysten i sør og Telemark rundt for å padle elvekano. På 17. mai klatret vi opp på Gygrestolen, et fjell bestående av to høye pillarer rett sørøst for Bø. Vi sov under åpen himmel og så på stjernene i det vi la oss i seng, og våknet til god frokost og masse kos.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Året mitt i Bø har vært helt eventyrlig. Jeg håper jeg får tid til å blogge mer om alle de fantastiske tingene jeg har gjort og sett, ikke minst opplevd. Jeg kommer til å savne den plassen noe helt inderlig, jeg kjenner at det kniper i magen bare jeg tenker på det. Jeg håper at alle vennene våre der borte nyter å være der – at de vet hvor heldige de er. Så får jeg prøve å fokusere på hvor heldig jeg er, som drar til Svalbard i morgen tidlig med 70 kg bagasje. Nå har jeg virkelig begynt å glede meg.

Østlandsvinter!!


Viewing all articles
Browse latest Browse all 2

Latest Images